Vinter og sne...

Endelig kom man seg ut på ski. Etter et kort smørekurs for min turkamerat som vokste opp på snøløse Karmøy, trampet vi oss opp på fjellet. Og ut i skiløypa.

Det var litt for mye skyer til å se over til Russland, men i det fjerne litt til høyre for Kjell Gunnar ligg en flik av  vår kjempedigre nabo. KG hadde forøvrig helt nye ski for anledningen

Vi kom oss helt til skihytta før vi snudde. Selv utsikten mot gråbergfjellet i Bjørnevatn, var flott. Så mens de norske skidamene kjempet seg opp en monsterbakke nede i Italia, snudde vi og suste nedover til Kirkenes igjen.

 

I skilekanlegget var det full fart alle veier. Et flott tiltak for store og små.
Vi to langveisfarende var litt for slitne til å hive oss med.

Med minus 12 ute ble det en del rim i skjegget. Og barten og håret...
Men, alt i alt kan vi vel konkludere med at det ble en fin tur!

Dnort

Jul med Julianne

Her er noen julebilder der husets yngste er i fokus. Noe de jo gjerne er i jula. Vår Julianne r i tillegg kronisk linselus...

Her skal det synges på skoleavslutning. Det tar sin tid å samle troppene.

Det aller meste av bildet ble puslet sammen av fruen. Julianne tar gjerne litt av æren.

I kirka på julekonsert. Snart skal pappa synge Vårres Jul sammen med Crescendo.

Juletrepynting foregår. Tindrende barneøyne ser på.

Julepakkene snart utpakket. Pleddet fra gumor var sååå mykt og deilig.

I Austertana 1. juledag. Julianne og Nathalie benytter det gode akeføret.

Sklia i hagen ble også benyttet i romjula. Sto plutselig to jenter på døra som ville leke.

Pinnekjøtt er gøtt! Uansett antall tenner...

Dnort

Snart jul

Jul for meg er like mye en lysfest, som en feiring av en religiøs bursdag. Uten alle lysene, glitret og stashet hadde nok ikke jula vært så populær som den er. Her er noen førjulsbilder med mye julestemning i. Ingen av dem fra Finnmark...

På slutten av november var Oslo allerede pyntet til advent. Mens jeg var der pga. cupfinalen var det julehandling og julelys som opptok de fastboende.

Ikke like hektisk handleaktivitet over alt. Disse mer moderne snøkrystallene var jo fine. Og i det (ikke så) fjerne kan man skimte selveste eldorado...

Inne på sentralbanestasjonen myldrer det av reisende. De færreste verdiger det flotte treet et øyekast. Tenk å kunne ha et sånt et i stua!

Forfatter og journalist Nina Hanssen foran Lørenskog Hus. Mye lys og sikkert også varme. Rødt er jo også en populær julefarge. 

Dnort

Navember

Da er movember over og jula står for døra. Noen raker vekk alt og andre kjører videre. Enkelte satser ekteskapet for en god sak, mens jeg har satsa på julenisse hele veien. 

Starta 1. november med et bittelite forsprang. To-dagers sandpapirskjegg og et optimistisk glis.

Den 6. november feires med litt tsjekkisk drikke og et varmt bad. Endene i bakgrunnen så en annen vei...

Jeg oppdager den 9. at jeg muligens går i fotsporene til andre storheter. Noen som husker da Bjørn Eidsvåg ikke hadde skjegg..?

Skjeggebus kalles vist dette. I hvert fall av kvinnene i huset. Det er 17. november og saker og ting klør jo litt.

På cupfinalen Hødd - TIL den 25. var det bare før kampen at vi jublet. Ellers var både suporterutstyret og hårveksten i ansiktet, gammelt.

Siste dag i november. For enkelte en befrielse og en dag med barbering. For meg fortsetter det å vokse. Nissefar får konkurranse i år.

Dnort

Fornøyde fjes

Et smil kan være så mangt. Man smiler ikke alltid fordi man er glad. Men, så tas det oftest bilder når det er god stemning. Her er noen glade fjes.

Kanskje noe anstrengte smil her. Har man vunnet en masse på basar må det bare tas bilde. Sangkoret Crescendo sin årlige basar brakte fram smilet flere ganger.

Til halloween ble det bakt kaker. Smilene på disse kunne selvfølgelig ikke være for søte. Det fikk være søtt nok at kakene var lagd av marsipan, sukkerbunn og syltetøy.

En av gevinstene fra basaren falt ekstra godt i smak. Modellen fikk forøvrig en leksjon i begynnerflaks da hun vant to gevinster på de ti første loddene og ingenting på de neste 50...

Undertegnede jobber for tiden med et prosjekt som skal bli bloggpost i slutten av måneden. Her en fornøyd bloggforfatter ved starten av eksperimentet første november.

Dnort

Mørketid i Ytrebyen

Om det er lite lys, må det som er igjen brukes med omhu. Ikke alle bilder trenger så mye lys heller. Kvalitet er viktigere enn kvantitet. Derfor bruker jeg sjelden blits. Synes nesten det er litt juks.

Ikke det at det er så aktuelt med blits utendørs. I hvert fall ikke midt på dagen. Naturlig lys holder lenge. "Rushfeldtmoloen" i ytrebyen i Vadsø er jo særdeles pittoresk der den ligger og viser veien til rett side av Varangerfjorden...

Av og til kan også søppel i naturen ta seg bra ut. Denne gamle vedovnen like overfor Ytrebyfjæra ble en gang erstattet av en ny og den gang da, moderne elektrisk ovn. Og sånne gamle jernovner er svintunge. Så eieren fant vel ut at den kunne stå noen dager nede i fjæra.
 

Føling i fjæra er et kjent uttrykk. Hva det egentlig går ut på er jeg usikker på. Men, står man der lenge nok kan jeg garantere at man begynner å føle noe. Kanskje får man hjelp til å sette ting i perspektiv fra havet og bølgene som ruller inn og ikke bryr seg en døyt om finanskrisa og vonde skuldre. 

Sett fra rett vinkel og litt avstand, kan selv Vadsø se ut som en stor by. Med den gamle sildoljefabrikken som høyeste punkt på selve Vadsøya og kirka som høyeste punkt på fastlandet, rager ikke akkurat Vadsø i luften. Men det den mangler i høyde, tar den igjen på lengden.

Det er mye mildvær i Vadsø. Sammenlignet med Kirkenes er hyppigheten av hålkeføre mye større. For noen er glattisen en lite velkommen uvenn. Men, for de yngste er det stort sett bare gøy. Tenk det: En gang i tiden syntes du også det var moro å falle...

Dnort

Høststemning

Man kan få høststemning av så mangt. Kulde, mørke og baksmell på skatten, for eksempel. Men, mye har med synsinntrykk å gjøre. 

Lukta av fårikål er det vanskelig å formidle i en bildeblogg. Og det ser vel ikke så vanvittig lekkert ut heller. Selv om man pynter med flotte grytekluter. De ble kjøpt på julemessa i Pasvik for over 10 måneder siden. Men, kom nå først til sin rett... Smaken av fårikål er så definitivt høst!

Denne høsten har vi reist mye. Av og til tar man til og med seg reisefølge. Da hun fikk hele sisteraden på Viderøe for seg selv, visste husets yngste å benytte seg av den. Høst og flyving hører forresten sammen. Men, mens trekkfuglene dro sør, dro vi vest. Se forrige bloggpost.

"Se ei frostrose!" sa hun. "Kor? Det e jo mildvær!" kom det fra pappa. "Se på stolpen." sa hun og pekte. "Eh, ja akkurat," sa en noe overrumplet far. "He he, kanskje æ ska la vær å slikke på stolpen, i tilfelle æ blir sittanes fast..." Hun har humor. "Kanskje like greit, uansett vær," kom det tørt fra den foresatte.

Katter er kule og litt uberegnelige. Særlig farlige er de sjelden. I hvert fall ikke huskatter. Men, tar man bilder av dem i høstmørket blir øynene selvlysende og skumle. Vår Minus, prinsen av mørket, som han også kalles,  er egentlig alt for snill og leken til å passe noen av navnene. 

Rognebær var det mye av i år. Den henger ennå og lokker til seg småfugler. Sist jeg sjekket var det en liten sverm av sidensvanser oppe i nærmeste rognebærtre. Det sies at det blir lite snø om det er mye rognebær. Men, det sies nå mye rart som bare er sant sånn ca. annenhver gang...

Ikke lenge etter at forrige bilde ble tatt kom snøen. En hel masse snø. Eneste man kan gjøre med feilslåtte værspådommer er å overse dem. Og heller bygge en liten finnmarkshøy snødame til advarsel for neste værprofet som måtte prøve seg.
PS. Når det kommer mye snø i oktober, blir det en kort høst...

Dnort